FORSLAG FRA FUSen

Solkonto for Nettleie og Avgifter: Rask og enkel, og mer Solstrøm på bygg

Mål er

• «Mer av alt, raskere» for økt strømproduksjon
• «8 TWh med solkraft i 2030” er vedtatt på Stortinget 

Målene kan kun nås når sluttkunder investerer frivillig og raskt på sine bygg.  Med dagens tempo er målet uoppnåelig og effektive tiltak må til nå. 

Effektive tiltak skal oppfylle to kriterier:

1. Høy måloppnåelse: Tiltak skal direkte stimulere til økt strømproduksjon
2. Kostnadseffektivt: Tiltak skal ha minimale kostnader for staten og for andre involverte.

Et

• enkelt,
• effektivt, 
• raskt, 
• og ikke minst konfliktfritt(!) tiltak
• for strømproduksjon

som oppfyller begge kriterier, er 

«Solkonto, for nettleie og avgifter»

Solkonto for alle kunder får fart på investeringene og kundene. 

I praksis: 

For de som har solceller på bygget fungerer Solkonto slik: 

• 1: Om dagen, Sola er oppe: Solceller gjør at Eiendommen leverer overskudd av strøm til nettet.
  • Strømmen leveres til Nett.
  • Nettet (dvs. strømleverandøren) betaler deg den aktuelle spotpris for strømmen som leveres. Som i dag. 
  • De kWh som leveres blir telt opp på din Solkonto.
• 2: Om natta, Sola er nede: Eiendommen henter strømmen tilbake når solceller ikke produserer.
  • Strømmen leveres tilbake fra Nett.
  • Nettet (dvs. strømleverandøren) får betalt den aktuelle spotpris for strømmen. Som i dag.
  • Du betaler ikke for Elavgift, for de kWh som ble levert inn tidligere på din Solkonto.
  • Du betaler ikke for Nettleie, for de kWh som ble levert inn tidligere på din Solkonto.
  • Solkonto telles nedover.

Legg spesielt merke til at

• Avregningen av prisen for Strøm er som før og påvirkes ikke.
  • Når du leverer strøm får du den aktuelle spotpris, for den timen.
  • Når du mottar strøm betaler du den aktuelle spotpris, for den timen.
  • Solkonto er ikke en fastpris på strøm. 
• Avregningen av Effektledd er som før og påvirkes ikke.
  • Du betaler for den effekt som du behøver. Som vanlig.
  • Med Solkonto har du samme kostnader for effekt som før.
• Slik får sluttkundene fortsatt de riktige prissignaler fra spotpris og effektbruk. 
• Et fysisk batteri i nettet eller i bygget behøves ikke for å ha strømmen på en Solkonto:
  • Om dagen produseres litt mindre vannkraft, og om natta produseres litt mer vannkraft.
  • Norsk kraftforsyning er ideell for Solkonto. Noen kaller det at "Nettet er som et batteri" og med Norsk vannkraft stemmer beskrivelsen ganske godt.
  • Hver dag lar vi utlandet bruke vannkrafta vår slik, og nå må også vi selv kunne gjøre det.

Økonomien blir bedre og flere vil bygge med solceller

Beløpet er forbedringen i øre/kWh for den strømmen som 1: først leveres og deretter 2: hentes tilbake til deg
fra nettet. All den strøm man allerede benytter på eiendommen får ingen endringer/forbedringer.

For alle som vurderer å bygge ut solenergi er dette viktige forbedringer. For alle som allerede har solenergi blir økonomien enda bedre enn i dag.

Med Solkonto: Flere kommer til å ønske å bygge ut, og flere vil ønske å bygge større anlegg => Eksakt det som skal til for å oppnå målene i Stortinget.

(Tallene er med årets priser hos Elvia.) 

Nettleie og Elavgifter blir riktigere

I dag beregnes Nettleie og Elavgift slik: 

• 1: Når solceller leverer strøm til nettet, så leveres strømmen i praksis til Naboen. Naboen betaler i dag:
  • Nettleie: Nettleie betales til tross for at strømmen ikke ble fraktet fra et kraftverk langt borte, men kom «rett over gjerdet» fra deg. 
  • Elavgift: Elavgift betales. Selv om det er solstrøm fra din eiendom.
• 2: Når du henter tilbake din solstrøm fra nettet betales
  • Nettleie: Betales en gang til av deg.
  • Elavgift: Betales en gang til av deg.
• Med andre ord: I dag dobbelbetales
  • Nettleie betales to ganger.
  • Elavgift betales to ganger.

Målet er at så mange som mulig skal bygge ut solceller på sine bygg. Derfor skal beregningen endres: 

• Kortreist solenergi skal ikke måtte betale Nettleie. 
• Solenergi på bygg skal ikke belastes med Elavgifter. 

Konklusjon: En Solkonto for Nettleie og Avgifter er den riktige løsning. 

Solkonto etableres enkelt: Juster dagens delingsordning

Alt er allerede lagt til rette for en enkel etablering av Solkonto. I dag kan alle med solcellepaneler på sin eiendom dele på overskudd fra sin produksjon av strøm. En Produsent kan dele til Mottaker innenfor egen eiendom. Fra 1. juli 2025 utvides ordningen til å gjelde innenfor næringsområder, men dessverre kun for store bedrifter. 

Delingen er en virtuell avregning og ikke en fysisk strømdeling, og dermed klar til å benyttes på en smart og fleksibel måte.

Deling av strøm er introdusert for å gjøre det attraktivt for Produsenter å bygge ut mer solstrøm på eiendom. I delingsordningen påvirkes Nettleie og Elavgift slik at Produsent og Mottaker får incentiver. Produsent incentiveres til å bygge ut i større grad, og mottaker får en litt lavere strømkostnad.

• En viktig del av dagens ordning for deling er at Mottaker 
  • har fritak for Nettleie, 
  • har fritak for Elavgift, 
  • for overskuddstrøm som Produsent har delt til Nett og virtuelt levert til en Mottaker.
• Oppgjør: Produsenten avregner i praksis en kostnad til Mottaker som er litt lavere enn summen av Nettleie+Avgifter+Spotpris. 
  • Slik får Produsent en margin for å betale ned investeringen samtidig som Mottaker ønsker å være med. 
• I praksis så er incentivet dessverre for svakt til at utbyggingene får nok fart. 8 TWh i 2030 krever at økonomien for solenergi blir mye bedre. 

Legg merke til at i dagens delingsordning er dobbeltbetalingen (som ble beskrevet ovenfor) av Nettleie og Elavgifter tatt bort. Mao.: Den riktige løsningen eksisterer allerede.

Forslag til «Solkonto, for Nettleie og Avgifter»:

• Alle Produsenter får samme vilkår som Mottakere i delingsordningen, dvs. fritak for Nettleie og Elavgift på strøm produsert på en eiendom som er først 
  • 1: delt til Nett og deretter 
  • 2: levert tilbake fra Nett, og tilbake til den samme Produsent.
  • Legg igjen merke til at avregning av prisen for strøm og effektledd (ved deling til nett og levering tilbake) ikke påvirkes, og at sluttkunder slik får de riktige prissignalene.

Forslag: Regjeringen (ved NVE/RME) kan 

• Endre Forskriftene for Nettjenester og Elektrisk strøm.
• Solkonto innebærer at «Alle Produsenter får samme vilkår som Mottakere i delingsordningen allerede får, dvs. fritak for Nettleie og Elavgifter på strøm som delt til Nett.» slik som beskrevet i dette dokument.
• Endringen gjelder likt for alle Produsenter med solceller på en eiendom
  • Privatkunder, 
  • sameier, 
  • borettslag, 
  • landbruk, 
  • næringsbygg, 
  • etc.
• Solkraftverk som ikke er på en eiendom holdes utenfor ordningen. Frittstående anlegg behandles som i dag. 
• Endringen kan gjennomføres nå, og samtidig med den nye delingsordningen for næringsområder, fra 1. juli 2025. For å unngå frykten for at Regjeringen brått vil skifte mening og ta bort lønnsomheten kan ordningen gis en garantert fredningstid. For eksempel fram til og med 2040.
• Avregning til Sluttkundene er enkel med dagens system for kunder som produserer solenergi.
  • På faktura er det allerede en avregning av strømmen per kWh som leveres til nett.
  • Det som endres er legge til «Forbedringen» i tabellen ovenfor.
  • Sluttkunder som har solenergi er allerede registrert i IT systemer: Ingen ny administrasjon.
  • Beregningen av avgifter som staten skal ha er allerede på plass, og all den energi som går via Solkonto bli registrert slik at beregningen av riktig oppgjør til Staten gjøres på vanlig måte.

Husk at Stortinget (dvs. Folket) har vedtatt at Regjeringen skal levere 8 TWh med Solenergi i 2030. Regjeringen er forpliktet til å levere og med Solkonto blir det utbygging av konfliktfri solenergi på bygg. Alle vil at dette skal skje.

Solkonto oppfyller kriteriene:

Høy måloppnåelse: 

• Solkonto stimulerer direkte til å bygge ut mer, for å produsere mer strøm. 
• De bygg som kan produsere mest strøm har mest igjen for ordningen. Således blir de beste anlegg med mest produksjon bygget aller først. 
  • En støtteordning for investering er også effektivt for å få mer utbygging, mens en Solkonto treffer enda bedre og med lavere kostnader. 
• Måloppnåelsen er utvilsomt høy.

Kostnadseffektiv: 

• Fritaket for Elavgift er allerede etablert i delingsordningen og det er ikke behov for nye fritak, bevilgninger, eller andre støtteordninger.
• Fritaket for nettleie er allerede etablert. 
• Solkonto for nettleie og avgifter er virtuell og påvirker ikke det fysiske nettet.
• Prissignaler fra Strømpris og Effektledd beholdes.
• Krever ikke mer eller ny administrasjon. Benytter de IT-systemer og avregninger som allerede finnes og behøver ingen ny eller manuell saksbehandling. 

Konklusjonen er at Solkonto både oppnår målet og er effektiv.

Utbyggingen av solstrøm i Norge har 8 TWh som mål for 2030. Til nå er utbyggingen altfor sakte for å nå Stortingets mål fra 2023. 

• 2023: Ca. 0,4 TWh utbygget
• 2025: Ca. 0,7 TWh utbygget

Konklusjon: Uten å raskt stimulere til betydelig utbygging er målet om 8 TWh uoppnåelig. 

Andre tiltak via f.eks. Enova koster mer (krever bevilgninger av støttebeløp, og krever kostnader i administrasjon både hos kunder og hos Enova), og tar også for lang tid.

Hvilke ulemper er det med Solkonto? 

«Staten mister avgifter»: I dag er alt for lite solenergi utbygget. Hvis ikke økonomien blir bedre så bygges det ikke på langt nær nok. Staten «mister» ikke avgifter fordi det ikke er noen å miste. 

• For Norge er Solkonto en miljøvennlig, konfliktfri, rask, enkel, og billig løsning for å få produsert mer strøm.
• Alternativet til å bygge mer produksjon av energi i Norge er å måtte importere mer fra utlandet, og det er den aller dårligste løsning. 
• Solkonto er samme prinsippet som ble brukt for å stimulere til elbiler. Stortingets mål var å få fart på markedet, og man lykkes gjennom å redusere avgifter uten å måtte bevilge subsidier over statsbudsjettet.

«Kostnadene blir høyere for de som ikke har solceller»: Dette er en hardnakket myte.

• Når flere investerer i kortreist solenergi blir det både mer strøm tilgjengelig og tapet i nettet (for å frakte strøm langt) reduseres.
• Mer strøm og mindre tap med utbyggingen av solceller er godt for alle strømkunder. Solkonto gjør at utviklingen er raskere og det er en ønsket utvikling.

«Nettselskapene får økte kostnader»: I dag tar Nettselskapene overbetalt for å frakte solstrøm som om den ble fraktet langt, selv om solstrøm er fraktet kort. Det er urimelig. 

• Solstrøm fraktes kort og det er ikke ekstra kostnader i nettet. Derfor er det riktig at solstrøm skal ikke ha nettleie. 
• Solkonto påfører ikke nettet noen nye investeringer. 
• I noen tilfeller (svake nett og/eller lange linjer) kan en montering av solceller gjøre at netteier må gjøre tiltak. Der kan det være riktig å begrense en utbygging.
  • Men denne utfordringen er helt uavhengig av om Solkonto finnes. Utfordringen fanges opp som en del av generell nettutvikling, innmelding til utbygging, og svake nett er ikke på noen måte et argument mot Solkonto. 

Situasjonen er at vi må ha mer strøm: 

• Behovet for ny strøm i Norge er stort. 
• Alle miljøhensyn tilsier at mye ny solenergi skal bygges så raskt som mulig.
  
  
• Solstrøm på eiendommer gjøres enkelt og uten noen naturinngrep.
• Solstrøm på eiendommer skaper ikke konflikter og utbygging kan akselereres raskt. 
• En spredt utbygging av strømproduksjon på mange eiendommer er gunstig for sikkerhet. 
  
  
• Norske klimamål for 2030 og for 2035 kan bare nås med utbygging av mye mer ny og ren kraft.
• Solenergi på bygg kan gjennomføres som et umiddelbart tiltak uten konflikter. 
• Nå må vi få i gang det som faktisk kan gjennomføres. 
  
  
• Alle hensyn tilsier at solstrøm på eiendommer er prioritert og skal stimuleres for en umiddelbar og rask utbygging.

Solkonto for Nettleie og Avgifter er det bare å lansere

<PS: Denne websiden oppdateres løpende når det kommer innspill.
Ovenstående er forslag for å få fart på Sol-Norge, på en kostnadseffektiv måte.
"FUS" betyr å være først. Vi jobber for å at Solenergi skal være førstevalg for energi til Bygg. Derfor tar vi initiativ til dette forslaget. Intet ansvar for evt. feil.>